LA ILDEN BRENNE OG LIVET STRÅLE
Kan du smile gjennom tårer










Kan du smile gjennom tårer



Kan du smile gjennom tårer

,når din drøm er knust til støv ?

Kan du skimte nye "vårer"
,
gjennom høstens vissne løv ?

Kan du miste dine venner

for din tanke og din tro,

å stå ensom når den brenner

fellesskapets trygge bro?



Kan du tilgi den som smiler skjevt

når alt går deg imot

og som skyter hånepiler

i din såre hjerterot?

Kan du glemme sorg og smerte,

hån og urett, spott og svik,

uten bitterhet i hjertet

er du meget, meget rik!

(forfatter ukjent)




Våre små søsken

Vi har en liten søster

Vi har en liten bror

Som er litt anderledes

Enn andre barn på jord

De kom til denne verden

- det vanskelige sted -

Med mindre håndbagasje

Enn vi er utstyrt med


Vi voksne er så kloke

I mening og i ord

Vår lille bror og søster

Blir aldri riktig stor


Vi har vår eng og åker

Vi har vårt kjøpmannskap

Og vi beregner livet

I vinning og i tap


Det er så lett å skubbe

De små og svake vekk

Og la dem stå tilbake

Med hjelpeløse trekk


Det er så lett å glemme

Når siste båt skal gå

Må alle passasjerer

La all bagasje stå

(Inger Hagerup)

 

 Søndag i småbyen.

Der lå den lille byen
så stille og så stum
og luktet sol og sjø og tang
og kaprifolium.

I søndagsstelte hager 
stod lubne blomsterbed,
forglemmegei og stemorsblomst,
aurikler i geled.

Det oste karbonader
fra hvite dukkehus,
og på et solvarmt trappetrinn
myste en branngul pus.

Små fredelige lyder
fra vinduer på klem.
Et sprøtt piano haltet litt
på' Hjem , du kjære hjem'.

Høyt på den blanke himmel
er fjærlett kniplingsky.
En hane flerret luften med
sitt spisse kyk- li ky.

Akk, kunne jeg få velge
et Tornerose- sted,
jeg valgte denne byen der
og la meg stille ned

bak rutete gardiner
og sov i hundre år,
mens tøffelblomst og fuksia
stod livvakt utenfor... 
-Inger Hagerup-


KJERRINGA MOT STRØMMEN

Av André Bjerke.


I denne tid da frihet aktes lite,

kan det for nordmenn være godt å vite


at vi har fostret her på hjemlig mark

en frihetshelgen, større enn Jeanne d'Arc.


Hun var av dem hvis nese det er ben i,

for hun var født prinsipielt uenig.


Hun har - fordi hun var så vrang og vrien -

fått evig plass i folkepoesien.


Og sjelden var en dame som fikk plass i

et eventyr, så eventyrlig trassig!


Hun lot seg ikke engang overmanne

da hun ble holdt med hodet under vannet.


Da var det bare stemmen vannet kvalte.

For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!


To fingre dannet klippende en saks.

Så drev hun opp mot strømmen som en laks.


Og over fossen lå hun samme aften

i suveren protest mot tyngdekraften.


Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del

av det vi kaller Norges folkesjel.


Hun er vår adel, hun er frihetsdrømmen

hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.


Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne.

Det beste i oss er i slekt med henne.

Andre Bjerke




Du skal være tro. 

Men ikke mot noe menneske 
som i gold grådighet 
henger ved dine hender. 

Ikke mot noe ideal 
som svulmer i store bokstaver 
uten å røre ved ditt hjerte. 

Ikke mot noe bud 
som gjør deg til en utledning 
i ditt eget legeme. 

Ikke mot noen drøm 
du ikke selv har drømt ... 

Når var du tro? 

Var du tro 
når du knelte i skyggen 
av andres avgudsbilder? 

Var du tro 
når din handling overdøvet 
lyden av ditt eget hjerteslag? 

Var du tro 
når du ikke bedrog 
den du ikke elsket? 

Var du tro 
når din feighet forkledde seg 
og kalte seg samvittighet? 

Nei. 

Men når det som rørte ved deg 
ga tone. 
Når din egen puls 
gav rytme til handling. 
Når du var ett med det 
som sitret i deg 
da var du tro! 




STEMMESEDDEL

Stem på havet,
 
stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,
 
stem på havets plankton og hvalens

kjærlighetskonserter,

stem på skrei, sild, sei og lodde.
...

Stem på grunnfjellet, stem på svaberg
 
og tankefulle utsikter
,
stem på grunnvannet og moselaget i berget,
 
stem på dype daler tonende som trompeter
 
av bygg og hvete,
 
stem på ballblom, barlind, kålrot og poteter.
.
stem på skogen, stem på tjern med abbor, sik,
 
stem på Nordkapp, Son og Melsomvik. 
 
Stem på byer med trær rundt alle hus
 
og solsikker i kjørebanene,
 
Stem på langsomme biler med blomsterkasser på taket,

rødkløver og løvetann i hjulene

og solskinn i lyktene.

Stem på veiarbeiderens ansikt av pergament
 
fordypet av hieroglyfer
,
stem på hans armer av treskurd i solsvidd akantus.
 
Stem på murerens balansegang med stein på stein,
 
stem på hammeren som slår inn sine argumenter
 
For en fremtid med hverdager, kjærlighetssøndager
,
barn og sirkus.
 
Stem på bondens seige hav som syder mørkt

av møkk og metemark, i bølgeskavl på skavl fra

 traktoren.

Stem på samer, kvener, kvinner,
 
stem på Blomster-Ole, Eng-Marie, Eple-Anton,
 
Guri Fagergås og Vidar Vannmann.
 
Stem på dem som lever her om hundre år,
 
stem på din sønnesønns gråt,
 
stem på din datterdatters første smil.
 
Stem på dem som aldri får fred
 
før verden blir en munnfull fredeligere.

Stem på brannvesenet som prøver, med et sukk,
 
å slukke helvete.

av Harald Sverdrup (1923-1992), fra «Samlede dikt»

1948-1991 (2000)








Dette nydelige diktet fant jeg på nettet

 

Jeg trodde deg ikke da du sa

at du skulle ut på en lang reise.

Hvem du skulle reise med fortalte du meg ikke.

Du reiste stille, uten følge fikk jeg vite.

En stund følte jeg meg forlatt

men så forsto jeg plutselig

at du var med meg.

Da jeg gikk langs stranden

følte jeg min hånd i din.

Da jeg kjente på solens stråler

hørte jeg latterne din i mitt øre.

Da jeg satt under epletreet

gav du meg et eple i hodet.

Da jeg gråt i mørke

viste du meg et lys.

Jeg var ikke tomhendt da du dro, jeg hadde jo

alle historiene,

alle minnene.

Da kunne jeg la deg reise,

for jeg visste at du ikke forlot meg.

Du tok bare et tidligere tog.

Jeg kan trygt si det til deg nå;

Far ..vel...

min venn

Jeg kommer etter...

med et annet tog.

Wenche Schøll



De spør hvor Nr. 13 er — vår kjære gamle gård?
Den ligger inni gaten her, hvor nummer «13» står,
og De kan se hvor svær den er, så langt kvartalet når.


Den største gård i gaten, men det finnes mange fler
i andre gater her i byen, hvis De bare går og ser —
skjønt ingen er så mørk og svart som Nr. 13 mer.

Det finnes mange fler i andre byer her på jord,
det er milevis av gater — der hvor fattigfolket bor —
ja De finner Nr. 13 helst i byers øst og nord.

Det sies tallet 13 er et ondt, uheldig tall,
og gamle Dal i fjerde sier helsen er så skral
og høyre lungen halv fordi han bor i slikt et tall.

Han har en gammel vinterfrakk, på den han går tilkøis
og ligger der og banner denne råtne murstensrøis.
Men det er bare gammelsnakk, det rene skjære tøis!

For da han kom på gamlehjem på landet her ivår,
så blev han syk av lengsel til sin egen muregård,
og han rømte fra sitt fengsel, skjønt han snart er åtti år!

Naturligvis går noen hen og dør en gang iblandt,
fordi vi mangler mat og sol og luft på denne kant —
men det hender jo i andre gårder også, ikke sant?

Nr. 13 er vår egen gård, så gammel og så kjær.
Og så skjønn den er om kvelden, når den stiger lys og svær
frem fra mørket med de lange vindusraders skjær.

Og da lever denne gården. Den blir festlig som et slott
når der tendes lys i kjøkken og i kammers og i kott!
For vi ånder opp i glede når vår arbeidsdag er gått.

Og er det fredags kvelden, kommer Kalsen kanskje full.
Da har han mor't seg kongelig for hele ukens gull —
for han tjener gode penger på å sjaue koks og kull.

Ja, for Kalsen har en ungeflokk og verden er så trist,
og satan skulle hente den som kom til verden sist:
så tynn og bleik og liten, rent et pust i sivet — pist!

Skjønt verden den var ganske bra dengang man var tilsjøs
og hadde sig en pikelill i hver en havn — å jøss,
da levet ikke Karlsen av å sjaue møkk og bøss!

Og Kalsen tar sin følgesvenn, den sprukne violin,
og spiller op a sailors song om piker og om vin
og hører ikke ungehvin og hyl og kjerringgrin!

Han glemmer jomfru Olsen i etasjen over sig
som alltid holder hus når nogen andre er på snei.
Hun står i avholdslosjen og er surøyet og lei.

Han husker bare alt han så «far hundred years ago»,
det store hav som blånet mot den store himmel blå,
hver gyllen dag, hver månenatt — før alle døgn ble grå.

Når Kalsen slik har spilt en stund og grått en liten skvett,
så tvinges ofte selve jomfru Olsen til retrett,
for det hender jo hun selv ser livet sånn i blått og violett!

Men gården ellers bryr seg ikke stort om Kalsens violin,
for så mange kan jo klunke litt gitar og mandolin
og ta en vals på trekkspill ved et glass arbeidervin!

Der sisler stekepanner fylt med flesk og småmakrell,
og veggene gir gjenlyd av de sultne ungers sprell —
ja gården vår har sangbunn slik en herlig fredsgs kveld!

Og langt på natten lyder Nr. 13’s egen sang.
Den er så høi og munter, men den har en underklang
av redsel for den morgendag som ligger alt på sprang.

Så slukkes vindusradene, og søvnen fanger inn
de barske sinn, de bitre sinn, de trette og de lette sinn.
Og gjennom gatemørket suser nattens tunge vind.

Men det hviskes jo i porten! Og det knaker i en trapp.
Nå, så er det smukke Olga som skal tjene sig en lapp.
Fabrikkens ukelønn er vel oftest nokså knapp.

— — — —

Men ennu våker nogen. Det er ganske unge menn,
som bøiet over bøker leter drømmen frem igjen,
slik den engang strålte om en vismanns gylne penn!

Denne drøm som natten avler og som dagen slår ihjel
om Atlantis, Utopia — om en bedre lodd og del
enn et liv, hvor andre eier selv ens hjerte og ens sjel.

Og det raser i de unges bitre hjerte: Våk og lær,
at du klart og nært og koldt i gjennom drømmens gylne skjær
ser veien til et land, hvor Nr. 13 ikke er!
Rudolf Nilsen

GLEMT DIKT
Av Herman Wildenvey
Da gleden var altfor høy, 
var sorgen så tung å tro. 
Ryktene om den løy 
og gleden den bare lo.
Da gleden for sorgen svant 
fikk pipen en annen låt: 
Ryktene talte sant 
og sorgen – den bare gråt.
Og gleden har mange ord, 
og sorgen er sparsom sånn. 
Men henover alt på vår jord 
vandrer de hånd i hånd.
Og jorden finner det kjært 
å huse sorg som skjemt. 
Gleden har intet lært 
og sorgen har intet glemt.


VENNSKAP

Hva jeg søker i vennskapet
Nesten ingenting og likevel mer
enn jeg kan finne alene. For enda leter jeg
og jeg søker ikke lenger trøst og trygghet
ikke engang bekreftelse søker jeg
Det har jeg fått eller stjålet som barn
Det forsøker jeg å gi mitt eget barn
Jeg er langt over førti år
Det er ikke mer å hente av slike ting
Min ensomhet blir ikke mindre av å støtte seg
til andres

Hva er det da jeg søker
Jeg går og bærer på biter av visdom
brokker av mening, ilanddrevne skår av
skjønnhet, bruddstykker som ikke passer sammen
Og det jeg søker er noe som stemmer med mine
funn, de få og forferdende øyeblikk
da mine ord og en annens ord
plutselig faller på plass i hverandre
Og jeg ser mer enn jeg kan se alene
Jeg ser!

Stein Mehren

VI HOLDER LIVET

Vi holder livet i en knyttet hånd
Vårt hjerte må bestandig ha det sånn.

Det tåler gjerne spott og overlast
når bare det får holde noe fast.

En mann, et barn, en drøm skal være vår
og evigheten måles ut i år.

For i vår gåtefulle, blinde angst
blir alle ting erobring eller fangst.

Vi bærer skrekken med oss natt og dag,
den bleke skrekk for hjertets nederlag.
Inger Hagerup

Vårkveld  i  mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn,
- Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv,
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

Inger Hagerup






Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

12.06 | 13:31

Tusen takk Wenche. <3 Ja man kan vel si at det har vært min greie i livet til å formidle og lese dikt. Noen ganger til frustrasjon for folk, <3

...
12.06 | 13:23

Tusen takk vakre deg

...
12.06 | 09:11

dette er noe av det nydeligste jeg har hørt. Så ekte nydelig og varmt.Du har en kjmpefin side Tone og masse fine bilder.

...
05.06 | 14:24

Husker deg som tidlig teenåring og du kunne lange dikt utenat! Bla. Øverland og Einar skjæråsen. 🌺. Så diktning har vell vert din greie Tone,, fint å lese 🌷

...
Du liker denne siden